Personside - 102

Fra ”Hvor kommer navnet Schøning fra? Atter en ane fra Danmark. Hvor kommer navnet Schøning fra?” af Svenn Henrik Horn på DIS-Norge.

Søren Bøgh i Lyngby, Danmark, har som resultat av egen forskning kunnet gi meg viktige opplysninger.

I Kalø's skifteprotokoll (G 307-315 Kalø skifteprotokol 1722-80, f. 27a-40b) nevnes Jacob Eliassen Schøning's sønn, Sogneprest Elias Jacobsen Schøning, som arving i skiftet etter birkedommer i Kalø birk og kroholder i Rønde, Jørgen Eliasen, født 25.03.1651 og brgravet 29.08.1726 i Thorsager. Jørgen var første gang gift 28.06.1681 Bregnet, Danmark, med Apollone Jensdatter, og andre gang 17.06.1711 med Margrethe Nielsdatter Bøg, som døde etter 1735 og var datter av sogneprest Niels Christensen Bøg i Fjellerup. Begge ekteskap var barnløse. I følge skiftet var hans arvinger derfor "hans brodersønner og børn, som enken dog ikke ved at navngive eller hvor mange af dem sig opholder undtagen hr. Elias Jacobsen Schønning, som vil vides for en 12-14 år siden var sogneprest og boede ved Wardehus i Norge, men om han endnu lever eller har efterladt sig børn ved man ikke". På de fraværende arvingers vegne møtte "deres nær pårørende og slægt Laurs Jacobsen boende i Rønde".

Hvordan den foran nevnte Laurs Jacobsen var "nær pårørende og slegt" vet vi ikke ennå. Kansje var det en onkel til brødrene Jacob og Jørgen, og en bror til deres far Elias? Laurs Jacobsen døde i 1730 (skifte 12.07.1730 i Kalø skifteprotokol) og etterlot seg 5 barn og enken Kirsten Christensdatter, død 1765, som giftet seg igjen med Søren Jensen Skovfoged.

Det er nå bekreftet at Jacob Eliassen var fra Ebeltoft og hadde en bror ved navn Jørgen Eliasen. Ebeltoft ligger ca 17-18 km fra Kalø gods, hvor broren Jørgen var birkedommer.
 
Søren Bøgh mener at det også er en mulighet for at brødrene var sønner av en Elias Jacobsen, også kalt Elias Skræder, som hadde en eiendom i Ebeltoft på denne tiden.

…

En tid etterpå fikk jeg tilsendt en stor konvolutt fra Bente Jarl Petersen ved Ebeltoft byhistorisk arkiv (Ebeltoft museum). Her var det virkelig gode opplysninger som kan oppsumeres slik:
Første gang Elias Jacobsen, også kalt Elias Skræder, nevnes er som borger og tingvitne i 1654 (M.Lundberg bog nr 78).
Deretter i en oppgave over skreddere i Ebeltoft 1661 (M.Lundberg bog nr 23).
Første telling 22-23 febr 1661: "En liden Gaard som Elias Schredere eiger og iboer, Tax 60 Rdl".
Andre telling 4-5 nov 1661: "En liden Gaard som Elias Schredere iboer den eiger hand sielf, Tax 72 Rdl".
Ildstedskatten 1677:"Sal Elias Schredere's Hustru, nu en fattig wanføer Quinde, 1 Bagerofuen, 1 Skorsteen, 1 Kielgrue, 1 Kue". (Hun døde omkring 1678.)
I følge Kierckeregnskapet 1677, døde, ble Elias Schredere begravet i Ebeltoft 28.09.1677 (M.Lundberg bog nr 55).
Grundtaxten 1683: "Sal. Elias Schredere's gaard den eiger Hr: Rudolph i Torsager och Jacob Pedersen Schoufrider paaboer, Tax 66 2/3 Rdl, Grund 3 1/3".
 
Desverre kan man ikke følge Elias lengre tilbake. Den aller første kirkebok begynte i 1622. Den var meget primitiv enn den senere, hadde ikke nummererte sider og var heller ikke ordentlig innbundet. Boken ble makulert fordi det var utskåret fire sider av den (forøvrig en egen sak vedrørende kirken kalt "Den makulerede kirkebog"). Den eldste kirkebok som derfor finnes kalles "Regnskapsbogen" og begynner i 1649 (M.Lundberg bog nr 10).

Man har hittil heller ikke funnet noe skriftlig på om Elias hadde noen barn. Men det var ingen andre som hette Elias i Ebeltoft på denne tiden og i følge navneskikken må man kunne gå ut fra at Elias Jacobsen var far til Jacob Eliassen og Jørgen Eliasen.

Elias Jacobsen bodde i Overgade 29, gl mtr 54, ny matr 115. Huset står der den dag i dag (!) og kalles for "Salen".

Overgade 29 skal være bygget en gang i siste halvdel av 1600-tallet (men før 1661). Etter Elias's tid ble gården kalt for "Skovridergaard", sikkert etter daværende leieboer Jacob Pedersen Schoufrider. Hundre år senere ble den overtatt av militæret. Ebeltoft var blitt så fattig, at byen ikke kunne betale sine skatter. I stedet for måtte Ebeltoft innkvartere omkring hundre soldater, og "Salen" ble offisersmesse og ramme for fester og baller. Etter sju år forlot militæret igjen Ebeltoft. Men navnet "Salen" (egentlig "messesalen") ble bevart på folkemunne.

Da familien Staal overtok "Salen" var huset forsømt og upraktisk innrettet med 18 små rom fordelt på to leiligheter. Erik og Karen Staal bodde i mange år fra 1954 med deres to døtre i den minste av leilighetene, inntil de fikk hele huset selv. I 1968 begynte de på den store restaurering. Nationalmuseet ble blandet inn i saken med deres arkitekt. "Salen" er i dag Ebeltofts fineste bindingsverkhus, med rødgyldent murverk mellom sorte bjelker. Farven kommer av at de kalket med jern-vitriol. Familien Staal er enige om at huset har gitt deres liv innhold. I skrivende stund er Erik, som var pensjonert organist ved Ebeltoft kirke, falt fra for noen år siden, men Karen bor der fortsatt.

Søren Bøgh fortæller:

Christen Lassen var borger og tømrer i Viborg og omtales første gang i 1624 som ”Hageskøtte” ved en mønstring af alle våbenføre mænd i byen. I de følgende år arbejdede han en del i Viborg og omegn, bl.a. på Hald Slot og i Viborg Gråbrødre kirke. Lassen boede i en gård i Sct. Mogens Gade 53 indtil ca. 1660, hvor han flyttede fra byen. Gården blev solgt til Christopher Lang (kaldet Fynboe), men da Lang kom i gæld til byen blev gården inddraget af byrådet. Han havde imidlertid i 1668 udstedt en obligation til Lassen på 300 slettedaler, som endnu ikke var indløst, og sagen blev derfor indbragt for bytinget og senere for rådstueretten, der i 1680 udlagde gården til sønnen Niels Bøg.